Andreas Lorentsen - Luftspeilinger Lyrics

Et stille sekund
Du bygge en mur
Skalk alle luke
Det skal bli som før

Men du lar alt passere
Og bila kjøre forbi
Men du e naken på scena
Og her e ingen sufflør

Du kjenne tyngden av hvert slag
En drøm bit sæ fast
Til langt utpå dag
Og veien du gikk på e blitt svart og rar
Men selv i en ørken e det kaldt i februar

Du glemme både tid og sted
Mens stormen rase like ved
Og natta blir til dag, i et vakuum under ly
Men luftspeiling, ikkje ta mæ med

Du går førr lange runda
Men du finn ikkje søvn
Førr du har tålt altfor mye
Va alt bare en drøm?

Og du e fanga i løgna, lag på lag
En drøm bit sæ fast, til langt utpå dag
Og veien du gikk på e blitt svart og rar
Men selv i en ørken e det kaldt i februar

Du glemme både tid og sted
Mens stormen rase like ved
Og natta blir til dag, i et vakuum under ly
Men luftspeiling, ikkje ta mæ med

Du kjenne tyngden av hvert slag
En drøm bit sæ fast, til langt utpå dag
Og veien du gikk på e blitt svart og rar
Men selv i en ørken e det kaldt i februar

Du glemme både tid og sted
Mens stormen rase like ved
Og natta blir til dag, i et vakuum under ly
Men luftspeiling, ikkje ta mæ med
Ikkje ta mæ med...