Æ står i en bakke som e steinat og bratt
Æ leite og kave hver einaste natt
Æ følge mitt fyrtårn, men tvile i blant
Va det du, eller æ som forsvant?
Men brått blei et helt jævlig mareritt sant
Æ bytta bort trua, fikk livet i pant
Men det snøret som håpet hang fast i blei stramt
Va det du eller æ som forsvant?
Førr hvert et minutt som æ svømte mot land
Æ klamra mæ fast men blei dradd under vann
Men på dekk kom en sliten men uredd soldat
I siste minutt va det brått pinlig klart
At den makta som skaptes av et breinnanes hat
Va ei luftspeiling fra en beleira psykopat
Og æ svømte i land, gjennom tåkat kaldt vann
Va det du eller æ som forsvant?
Va det du eller æ?
Som forsvant