[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr]
Stående i en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slående
Det ventes død i kveld
døden over meg selv
Her i Mørkvedens indre sal
piner jeg meg selv i hat
Presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortærer mitt sinn
Nattravnens tokt vil begynne
når natten den vil hylle
Svever over meg som et tegn
på døden, mørke og Helheim
Der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
Nattravnens tokt vil komme
når dagen er omme
Hill min død - i skogens favn
Mine skrik lød - kom nattens ravn
Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt
Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer
Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver
Skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
Intet menneske her finnes
her hvor mørke og kulde bindes
Tåken tetter skogen inne
så ingen den vil finne
Bare de som etter døden lengter
og ned til Hel vil senkes
Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal
Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap
[English translation:]
[The raid of the nightraven]
Standing in a misty forest
feeling a vapour of coldness
death is awaited this night
the death of myself
Here in the hall of Mørkveden
I torture myself in hate
pushing the sword deeper into myself
deeper and deeper until it devours my mind
The raid of the nightraven will commence
when the night it shall praise
It floats above me as a sign
of death, darkness and Helheim
there where a hundred men live
and their souls and blood harden
The raid of the nightraven will come
when the day has come to an end
Hail my death - in the embracement of the forest
My screams sounded - come raven of the night
I am now wandering as a slave of darkness - forgotten
and lost
My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering
There you can feel the breeze of death, and is amongst
the slaves of dark Hel
There the forest lies hidden
black, obscure and forgotten
no man is found
where cold and darkness is bound
The forest is enshrouded by fog
so that no one can find it
Only those that long for death
and to Hel will descend
Above the wood south of Midgard
above Mørkvedens inner hall
a nightraven is flying
still with a lust for death
Nattravnens Tokt Video (MV)
Helheim - Nattravnens Tokt Lyrics
We currently do not have these lyrics.
If you would like to submit them, please use the form below.
We currently do not have these lyrics.
If you would like to submit them, please use the form below.
[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr]
Stående i en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slående
Det ventes død i kveld
døden over meg selv
Her i Mørkvedens indre sal
piner jeg meg selv i hat
Presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortærer mitt sinn
Nattravnens tokt vil begynne
når natten den vil hylle
Svever over meg som et tegn
på døden, mørke og Helheim
Der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
Nattravnens tokt vil komme
når dagen er omme
Hill min død - i skogens favn
Mine skrik lød - kom nattens ravn
Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt
Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer
Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver
Skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
Intet menneske her finnes
her hvor mørke og kulde bindes
Tåken tetter skogen inne
så ingen den vil finne
Bare de som etter døden lengter
og ned til Hel vil senkes
Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal
Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap
[English translation:]
[The raid of the nightraven]
Standing in a misty forest
feeling a vapour of coldness
death is awaited this night
the death of myself
Here in the hall of Mørkveden
I torture myself in hate
pushing the sword deeper into myself
deeper and deeper until it devours my mind
The raid of the nightraven will commence
when the night it shall praise
It floats above me as a sign
of death, darkness and Helheim
there where a hundred men live
and their souls and blood harden
The raid of the nightraven will come
when the day has come to an end
Hail my death - in the embracement of the forest
My screams sounded - come raven of the night
I am now wandering as a slave of darkness - forgotten
and lost
My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering
There you can feel the breeze of death, and is amongst
the slaves of dark Hel
There the forest lies hidden
black, obscure and forgotten
no man is found
where cold and darkness is bound
The forest is enshrouded by fog
so that no one can find it
Only those that long for death
and to Hel will descend
Above the wood south of Midgard
above Mørkvedens inner hall
a nightraven is flying
still with a lust for death
Stående i en skog av skodde
kjenner en eim av kulde slående
Det ventes død i kveld
døden over meg selv
Her i Mørkvedens indre sal
piner jeg meg selv i hat
Presser sverdet dypere inn
dypere og dypere til det fortærer mitt sinn
Nattravnens tokt vil begynne
når natten den vil hylle
Svever over meg som et tegn
på døden, mørke og Helheim
Der hvor hundre menn ferdes
og deres sjel og blod herdes
Nattravnens tokt vil komme
når dagen er omme
Hill min død - i skogens favn
Mine skrik lød - kom nattens ravn
Vandrer nå som mørkets slave - glemt og fortapt
Mitt kjøtt fryser til is mens min sjel vandrer
Der man kan føle dødens bris og er blant Hels mørke slaver
Skogen ligger der glemt
svart, dunkel og glemt
Intet menneske her finnes
her hvor mørke og kulde bindes
Tåken tetter skogen inne
så ingen den vil finne
Bare de som etter døden lengter
og ned til Hel vil senkes
Over skogen syd for Midgard, over Mørkvedens indre sal
Svever der en nattens ravn, som hungrer for mer drap
[English translation:]
[The raid of the nightraven]
Standing in a misty forest
feeling a vapour of coldness
death is awaited this night
the death of myself
Here in the hall of Mørkveden
I torture myself in hate
pushing the sword deeper into myself
deeper and deeper until it devours my mind
The raid of the nightraven will commence
when the night it shall praise
It floats above me as a sign
of death, darkness and Helheim
there where a hundred men live
and their souls and blood harden
The raid of the nightraven will come
when the day has come to an end
Hail my death - in the embracement of the forest
My screams sounded - come raven of the night
I am now wandering as a slave of darkness - forgotten
and lost
My flesh is freezing to ice, as my soul is wandering
There you can feel the breeze of death, and is amongst
the slaves of dark Hel
There the forest lies hidden
black, obscure and forgotten
no man is found
where cold and darkness is bound
The forest is enshrouded by fog
so that no one can find it
Only those that long for death
and to Hel will descend
Above the wood south of Midgard
above Mørkvedens inner hall
a nightraven is flying
still with a lust for death